mandag 16. juni 2014

Skoleledelsens betydning for elevenes læring.

Erik er sint og han har all verdens grunn til det.
Foto: Mer FLyt
Erik har gjemt seg i bagasjerommet på bilen. En sølvgrå Mazda stasjonsvogn. Den lyse luggen kan skimtes gjennom den mørktonede ruta. Han klamrer seg fast i bilens baksete. Knokene hvitner. Personalet fra barnehjemmet prøver å lokke han med seg.  De åpner luka. Har dørene åpne for at han skal ha en utvei. Rolige stemmer høres.
Et dempet  utrop når Eriks fot treffer miljøterapeuten.  Hun trekker armen til seg igjen.
”jævla kjerring!”


Det å være ni år og bli avlevert første dag på den nye skolen på en slik måte gjør nok inntrykk. En tykk mappe og en historie som følger. Paragraf 4-12. Omsorgsovertakelse.
Skolebytte.
Bilder av glade barn som forventningsfullt vandrer til skolen med ranselen på ryggen. Det ble ikke helt sånn.

Velkommen til vår skole.

Undring og læring i harmoniske former
Foto: Mer FLyt


Lederens kompetanse?

Ledelse er noe alle har en formening om. Noen beskriver en leder med blanke, beundrende øyne, andre beskriver ledere med en klump i halsen. De fleste befinner seg i mellom.

I et prosjekt jeg hadde for et par år siden intervjuet jeg ansatte til en støttefunksjon til Osloskolen. To forskjellige ledere som jobbet med de samme barna. Barn som Erik.

Medarbeiderne til den ene lederen snakket om en leder som myndigjorde, hadde dialog, utfordret, støttet og stilte åpne spørsmål og var en svært god rollemodell for medarbeiderne. Hun var respektert og nøt stor relasjonell og faglig tillit. Både hos barn, medarbeidere og foreldre.

Den andre gruppen var medarbeidere til en leder som manglet fagkunnskapene, hadde dårlige kommunikasjonsegenskaper, ble oppfattet som nedlatende, tok ikke ansvar.  Var ikke et forbilde og nøt ingen tillit verken relasjonelt eller faglig.

Samfunnstrenden er at skoleledere skal få større autonomi for å kunne drive aktiv endringsledelse (Myhre 2010, OECD).  Viviane Robinson (2011) snakker om at ledere må ta den vanskelige samtalen. Tørre å konfrontere lærere som ikke holder standarden (Skolelederen nr 0813). I eksempelet vil økt autonomi for den første lederen være bra. I det andre tilfellet betenkelig.

Den første lederen har kunnskap nok til å forså hva pedagogene jobber med, hun forstår det kontekstuelt, hun forstår ikke bare hva de gjør, men hvorfor de gjør det. De har refleksjon rundt arbeidsmåten i felleskap og har et felles bilde av hva de skal jobbe med.
Den andre lederen så hva pedagogene gjorde, reflekterte ikke over hvorfor og  var ikke opptatt av dette i den daglige driften. Kommunikasjonen ble basert på antagelser. Antagelsene ble brukt senere for å  kritisere medarbeiderne.
”Den vanskelige samtalen” ville vært basert på lederens manglende forståelse og  kompetanse.
.


Hvilken betydning har slike forskjeller på barnas læring?

En ny norsk forskningsrapport (Ertesvåg 2014) slår fast at profesjonaliteten i skolen har betydning for elevenes uro og at ledelse, samarbeid og kommunikasjon er viktig for å redusere den. Rapporten viser også at felles forventninger og tydelighet påvirker elevens læring. Annen forskning peker på en klar sammenheng mellom mobbing, uro og dårlige karakterer.

La oss kalle den første lederen Kari og den andre Thom.
Kari har respekt for sine ansatte. Hun er opptatt av å sette seg inn i sine medarbeideres situasjon. Ser andres perspektiv og har respekt for andres meninger. Hun har en helt annen plattform for å stille krav til sine medarbeidere enn det Thom har.
Hun fronter sine synspunkter, hun forsvarer dem og begrunner dem ut fra en faglig plattform. Hun søker innsikt i læringsprosesser fremfor feilsøking ( Roald s. 86, OECD).

Ledelse skal ikke bære preg av dette..
Foto: MerFlyt


Hva betyr det å bli utsatt for Kari og Thom?
Thoms autoritære lederstil,  uten gjensidig tillit førte til usikkerhet blant personalet. Det ble uenighet og grupperinger i en organisasjon som ble opptatt av seg og sitt.  Utviklingen regrederte. Sykdomsfraværet økte.  De som hadde mulighet byttet jobb. Det er klart at en slik prosess har hatt betydning for elevenes læring. Selv om pedagogene er profesjonelle fremstår ikke organisasjonen slik lenger, og det går utover elevene.

Kari sine medarbeidere blir hele tiden tatt med på råd, de blir hele tiden utfordret til å utvikle seg. De har et felles språk, en felles visjon de jobber med og mye er dialogbasert.
Passer godt overens med  noen av Peter Senges (2006) disipliner for en lærende organisasjon.
Den direkte påvirkningen av de forskjellige lederstilene er usikker, men hos Kari har de ansatte har det bedre. De reflekterer hele tiden over prosessen og sin egen rolle i den. De blir minnet om helheten og samfunnsoppdraget. 
Gode ledere legger til rette for medarbeideres utvikling og læring. ( Senge 2006, Roald 2012, Robinson 2011), gode lærere gjør mye for elevenes læring. ( Hattie 2012, Robinson2011) Det er rimelig at dette henger sammen.


Det som skiller våre to ledere er det som
Karen Sashore Louis og Sharon Kruse (1995) peker som på fem kjennetegn på gode skoler. Felles normer og verdier. Felles fokus på elevenes læring, samarbeid,  avprivatisering av praksis og reflekterende dialog.
Refleksjoner er en forutsetning for utvikling av lærerprofesjonalitet og den utvikles i dialog med kollegene (Myhre  2010, Senge 2006).


En leder må være kompetent- ikke bare i ledelse, men også i faget (Robinson 2011). Kari er tett på. Følger opp sine medarbeidere og har oversikt over de enkelte barns læringsutvikling. Hun vet hvilke mål de enkelte barn har og hun kan se og dele fremgangen. Hun tør gi ansvar og har tillit til personalet. Hun prioriterer knallhardt.

Erik sparker, biter og slår. Han kaster stein, han skriker.
En god leder forstår at det er bra arbeid når læreren sitter og spiller kort med han. Å ha det hyggelig, prate om ufarlige ting, følge regler, bygge relasjon og skape trygghet og samhørighet. En dårlig leder antar at det er bortkastet tid. For Erik kan det være vendepunktet.


Han trenger  en skole som er fokusert og dedikert og møter han der han er, et personale og en leder som erkjenner at de er der for Erik- ikke motsatt.

Hadde han kunnet velge, ville jeg tipset om Kari.

Bortkastet tid for noen. Verdifull læring for andre.
Foto: MerFlyt











Note:
De beskrevne Skolelederene er høyst reelle, Thom er skrevet noe om, slik at han ikke identifiseres. Kari har bare fått et nytt navn.
Elev Erik er  reell, men heter noe annet, og bor et annet sted.

Kilder:
Bøker:
Roald, Knut: Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget2012
Senge, Peter: The Fifth dicipline,  Kindle ed 2006
Robinson, Viviane: Student centered leadership, Kindle ed 2011
Hattie: John : visible learning for teachers; Kindle ed  2012
Myhre, Hege: Den sosiale konstruksjonen av rektorposisjonen i grunnskolen.
Avhandling for graden PHD, Trondheim 2010

Artikler:
Ertesvåg, Sigrun K Profesjonelle Kulturar og uro i skulen., Norsk pedagogisk tidsskrift 2014
                Kruse, Louis og Bryk: Building Proffessional  communities in schools, 1995


 Internett:
Skolelederen: http://www.nslf.no/images/Marketing/skolelederen/2013/96199_Skolelederen_9_13_web.pdf

OECD: Skoleledelse: